Aikido er en myk japansk kampkunst. Istedet for å konfrontere angriperens kraft, hjelper vi angriperen med bevegelsen han gjør og overbeviser ham til å fortsette bevegelsen slik vi ønsker. Det er ikke konkurranse i aikido. En av grunnene er at hele konseptet konkurranse er motstridende mot filosofien i budo (tradisjonelle kampkunster fra Japan). Krigerens vei var alltid å beskytte det som skulle beskyttes, men aldri å være opptatt av å være bedre enn andre.
I aikido trener vi på prinsipper som til slutt kan brukes som selvforsvar. Det tar imidlertid mye trening, og mye tid for å bli selvsikker nok i disse prinsippene til å bruke dem i en farlig situasjon. Aikido utført av dyktige utøvere ser imponerende og estetisk ut, nesten som en dans. Det er imidlertid viktig å huske at bevegelsene har en mer “krigersk” betydning enn i dans. Alle bevegelsene vi gjør har en betydning som kan bety liv eller død for samuraien! Der er en spenning mellom personen som kaster og han/hun som blir kastet som kan være vanskelig å forstå for en utenforstående observatør.
Det blir ofte sagt at aikido bruker angriperens egen energi mot ham selv. Dette er selvsagt en sterkt forenklet sannhet, men det første man må forstå om aikido er at vi aldri bruker muskelstyrke mot partneren. Dette er nettopp grunnen til at det er mulig for en liten person og kaste en mye størrre og sterkere person i bakken uten noen fysisk anstrengelse.
Ordet “aikido” består av tre tegn på japansk, Ai (harmoni), Ki (indre kraft eller styrke) og Do (metode eller vei). På denne måten kan aikido gjerne oversettes som: “Den harmoniske kraftens vei.”
Historie
Aikido har sitt opphav i en gammel japansk kampkunst fra det føydale Japan: daito-ryu aiki-jutsu (som er noe hardere enn moderne aikido). Den myke formen av aikido som vi har i dag ble utviklet av Morihei Ueshiba (1883- 1969). Morihei begynte å trene mange kampkunster (kenjutsu og jiu jitsu) ca 1902 og ble en svært dyktig og sterk utøver. Da han møttte Sokaku Takeda, en mester i daito-ryu aiki-jutsu ble han imidlertid kraftig imponert av hva den lille mannen kunne gjøre uten bruk av fysisk muskelstyrke. Morihei trente mye med Takeda, og begynte etterhvert selv å undervise. Etter andre verdenskrig ble Morihei veldig syk, kroppen hans var mye svakere enn hva den hadde vært i hans ungdom, og Morihei vurderte å slutte å trene kampkunst. Istedet for å slutte forandret han på teknikkene så de passet bedre for en fysisk svak person. Han ønsket å skape en moderne budo. De harde og brutale teknikkene er fjernet, og kunsten ble modifisert til å beskytte angriperen såvel som seg selv. Kunsten som han før hadde referert til som aiki budo ble til aikido. Morihei Uehsiba (ofte kalt Osensei) blir ofte sett på som en av de største kampkunstlegendene som har levd.
Her er en video av en demonstrasjon han gjorde i 1967:
Graderingssystemet i aikido
I aikido bruker vi ikke fargede belter. Vi har kun hvitt belte for de første 6 gradene (6. kyu til 1. kyu) og svart belte for de neste gradene (1. dan og oppover). Vi har også et tradisjonelt japansk plagg som vi kaller hakama. Dette er en slags vid foldebukse som samuraiene brukte for å skjule fotbevegelsene sine. Den ble også brukt som ridebukse. Forskjellige land har forskjellig praksis når det gjelder regler for hakama. I Norge kjøper man hakama når man har gradert 3. kyu (etter ca 3 år). Mer informasjon om gradering kan du finne her.
